Ned en liten avkjøring fra Bispeveien, et lite stykke nord for Revetal, ligger Bakke mølle idyllisk til ved Storelva, som lenger nede i løpet heter Aulielva.
Det var denne falleferdige bygningen Øyvind Skjeggerød så muligheter for da han med sin legendariske innsatsvilje og -evne begynte restaurering.
I dag fremstår stedet som en fantastisk perle, med andedam, selskapslokaler, teknisk museum – og mye mer.
Energi
Over alt, inne og ute, er det synlige tegn på Øyvinds store interesse, strøm og energi. Blant annet satte han i gang byggingen av et solcellekraftverk som ikke bare skulle forsyne selskapslokalet med strøm, men også levere til gatelys langs Bispeveien.
I vinter døde Øyvind, med noen av prosjektene i Bakke mølle ufullført. Da bestemte datteren Cathrine Skjeggerød (45) seg for å fullføre pappas drøm. I videoreportasjen forteller Cathrine om en snill og oppofrende pappa, som likevel ble dratt bort for å hjelpe nødlidende på Øst-Timor – når han ikke skapte landbruksmuseum i Våle gamle prestegård. Blant mye annet.
– Jeg savnet jo pappa, men er samtidig veldig stolt over det han fikk til, sier hun i videoreportasjen.
Med god hjelp fra de andre i styret for Bakke mølle vil Cathrine nå drive videre som leder av stiftelsen.
– Men butikk blir det aldri, konstaterer hun.
Lørdag 18. juni er åpent minnesamvær etter Øyvind Skjeggerød. I Bakke mølle, selvsagt.
Bøssefoss – og Bakke Mølles historie
1460/1617: Meget eldre. I Våle bygdebok står det å lese: «Kvern og sag på Bakke nevnes første gang i 1617 og 1621. Men de var meget eldre. Det fossefall som drev disse bruk kalles i 1600 og 1700-tallet Bøssefoss... Dette navn synes å komme av en lokalitet på vestsiden av Storelva.» Hva meget eldre kan bety, er vanskelig å si, men Huseby-anlegget med kvern/sag i den langt mindre Bettumelva (Hjalma) som munner ut i Storelva, er omtalt skriftlig allerede i 1481 angående en rettssak om kvernbruket som allerede da var 21 år gammelt. Dermed er vi tilbake i 1460, og det er grunn til å tro at anleggene langs den mye større Storelva allerede var etablert.
1675: I 1675 eide for eksempel sogneprest Ambrosius Flor og Claus Røyem hver sin halvpart av fossen.
1843: Skipsreder Lorentz Erik Gjersøe kjøper gården Vestre Bakke (nordre) for 3170 speciedaler.
1866: En takst oppgir verdien av hver av de to halvpartene av mølla til 1000 speciedaler.
1886: Ny sirkelsag oppføres.
1890: Hans Julius Gjersøe blir eier av «hele møllebruket».
1894, november: Mølla brenner, korntørke og omliggende bygninger reddes. Ny mølle bygges «straks», iflg. Våle bygdebok.
1898: A/S Bakke Brug stiftes med Hans Julius Gjersøe som formann, og med kirkesanger O. Skaaden som viseformann. I tillegg finner vi disse i aksjeselskapets styre og drift: Skipsreder O.A. Gjertsen, Åsgårdstrand, kjøpmann P. Thoresen, Tønsberg, trelasthandler L.M. Christensen, Tønsberg, og skipsreder Preben Gjertsen, Kristiania. Bestyrer var ingeniør Theodor Beer, og aksjekapitalen på 180 000 kroner. Selskapet overtok mølle og sag og satte i gang bygging av et teglverk på jordet syd for mølla. Teglverket var nær fullført, men lavkonjunktur og overetablering i tillegg til store tekniske utfordringer gjorde at teglverket aldri kom i drift. Den største utfordringen var nok en kraftig overvurdering av hva vannfallet kunne gi av kraft. Det ble følgelig installert en dampmaskin som også skulle kunne drive mølla.
1900, november: Mølla og tørkehuset brenner. A/S Bakke Brug oppløses «en tid etter brannen».
1904: Hans Julius Gjersøe fortsetter som eneeier. Ny mølle og låve på gården oppføres med materialer fra teglverket.
1928: H.J. Gjersøe dør av «hjerneslag på Høitorvet i Tønsberg».
1929: Brukseier Hans O. Gjersøe overtar gård og møllebruk fra moren, Olette Amalie, født Lærum.
1936: Brann: Tørkehuset brenner ned, gjenreises kort tid etter.
1953-1954: Omfattende modernisering.
1958: Hans O. Gjersøe selger til sønnen Hans Lorentz Gjersøe.
1960: Nytt tilbygg mot øst med løskornmottak. Hammermølle og blandemaskin for kraftfôr.
1985: Hans Lorentz og Ella Gjersøes (født Slettum, Gjøvik) tre sønner overtar eierskapet; Hans Erik, Harald Olaf og Jørn Lorentz.
1995: Driften ved Bakke Mølle legges ned.
2008: Møllebygningen med maskiner og inventar overdras til Øivind Skjeggerød. Brødrene Gjersøe beholder grunnen, vann- og demningsrettighetene samt møllerboligen oppe ved Bispeveien. Skjeggerød får full adgang til å benytte demningsrettighetene til sine formål; driften av Bakke Mølle – et energihistorisk senter.
Den 25. februar 2013 ble det opprettet en stiftelse som heter Stiftelsen Bakke Mølles Fremme.
Øivind Skjeggerød er leder i stiftelsens styre som forøvrig består av, kvinnen først og deretter herrene i alfabetisk rekkefølge: Cathrine Skjeggerød, Oddvar Borge, Jan Arne Hvidsten og Leif B. Olsen.
Stiftelsens formåler «...å restaurere, istandsette og ivareta Bakke Mølle med utstyr i forhold til tidsalder og funksjoner...» Revisor er Re Revisjon ved Magnus Kyllingstad, og stiftelseskapitalen er
på 100 000 kroner.
Det er brødrene Gjersøe, Hans Erik, Harald Olaf og Jørn Lorentz, som fortsatt eier grunnen, møllerboligen oppe ved Bispeveien og fallrettighetene, mens selve møllebygningen er overtatt av Øivind Skjeggerød, som også disponerer fallrettighetene og drivkraften derfra til prosjektet Bakke Mølle med tilhørende herligheter.
Kopiert fra Re-minne Årsskrift for Ramnes Historielag og Våle Historielag 2013
